pårø rende psykiatri januar 2011

Bare ei mor, men det var ikkje di mor.

Jeg har lest i Aftenbladet i dag en svært tankevekkende artikkel om Per Fugelli. Han sier noe om at verdighet er viktigste byggestein til god helse og tilhørighet i fellesskapet. Jeg lurer på om han ville kalt det verdig den behandlingen mor ble utsatt for. Og dette gjelder mange andre med erfaring fra psykiatri. Egentlig tror jeg du må ha vært innlagt selv, eller på en eller annen måte ha vært i berøring med psykiatri som pårørende f.eks. for å skjønne hvor forferdelig tvangsvirksomhet oppleves. For mor vil jeg si at behandlingen gjorde henne helt ute av stand til å ta del i felleskapet. Behandling i psykiatri fører ikke til frihet, man gjør ikke slik med folk når en snakker om frihet. Man fremelsker heller ikke selvstendighet.
Fugelli snakker om velferdsstaten som et smykke om vi må ta godt vare på. Jeg er enig med ham i at det er mye godt med samfunnet vårt, men innen psykiatri må en omveltning til.
Jeg er enig med ham i ordene han bruker, vi trenger et mangfold, raushet, medmenneskelighet. Men det jeg har opplevd innen psykiatri, er det stikk motsatte, eller vil noen kalle det medmenneskelig behandling det mor ble utsatt for. Når et barn er engstelig og lei seg, er vi der med trøst og holder rundt det, når noen ber om hjelp holder vi døren åpen og ikke lukket, når folk er i vanskelige situasjoner viser vi raushet og ikke kjølighet.
Det jeg opplevde i psykiatrien vil jeg kalle det motsatte av det Fugelli sier slik jeg oppfatter det.

Jeg er ikke oppvokst på et sølvfat i Paradis, men under helt andre kår på den andre siden av Stavanger. Jeg gikk også på søndagsskole på Solvang skole. Jeg hadde en fantastisk søndagsskolelærer, herr Halvorsen. Konen hans var også med i søndagsskolen. De verdier jeg fikk med meg der, vil jeg ta med meg som ledestjerne for mitt liv.
I dag kunne jeg se en fantastisk flott stjerne på himmelen da jeg sto og trimmet i morges- Da tenkte jeg at det var mor som var denne stjernen, og jeg vinket til henne. Hun var et følelsesmenneske og reagerte med depresjon da livet ble for vanskelig. De verdier hun sto for vil jeg følge, og de skal være min ledestjerne også.

Fugelli snakker om salmebøker og viktigheten av dem. I psykiatrien er en opptatt av om folk er religiøst opptatt, men på en negativ måte Jeg er enig med Fugelli i at det er mye god livsvisdom i salmebøkene. I vår familie var det helt naturlig å gå til salmebøkene og finne trøst i salmer når livet vendte vrangsida til og like viktig å bruke salmeskatten i glede. Det som er viktig for vanlige folk gjøres til problemer i psykiatrien.

Jeg vil derfor jobbe for å gjøre det jeg vet kjent. Det var det kongen oppfordret om i sin tale til oss nyttår. Vær engasjert i det du er opptatt av sa han.