pårørende psykiatri 2011

Frihet.

Jeg har gått inn på Wikipedia og sett på hvordan en definerer frihet. Da ser jeg at personlig frihet og frihet fra frykt er to av kjernepunktene her. Ofte når jeg leser innlegg fra personer som har vært innlagt i psykiatri, sier de at de ikke vil sette sine ben innen for psykiatri igjen. Tvangen der skremmer. Jeg ville ikke selv ha satt mine ben innenfor en slik institusjon hvis jeg skulle kommet i en psykisk krise. Tenk at mange her i dette landet frykter det offentlige behandlingsapparatet og tør ikke legge seg inn der. I Danmark prøvde man å innkalle barn av psykisk syke som hadde hatt sine pårørende innlagt i psykiatriske institusjoner. Men ingen kom. Til slutt skjønte de at barna ikke kom fordi de hadde sett det uhygggelige som dette systemet utsatte deres pårørende for. Det er ikke akkurat tillitvekkende.

Når du utsettes for tvang i et psykiatrisk system er du rettsløs og du mister den personlige frihet. Når en er i psykisk krise, tenker jeg at du er i ditt eget fengsel, du har mistet din eksistensielle frihet. Det er på dette punkt det er viktig å gripe fatt i hva som kan føre til lindring og bedring. Det gjøres ikke med mer tvang og inngrep i personlig frihet, det legger kun sten til byrden. Og det er det tvangspsykiatrien bygger på.

Jeg kunne tenkt meg at Per Fugelli ble rådspurt nå når en skal endre lovverket i psykiatri og at en filosoferer over hva som fører til frihet når kroppen, sjelen, sinnet og følelsene er i sitt eget fengsel.

I dag ved lesning av avisen er det et par andre ting som fanger min interesse. Stig Wegge Stangeland har alltid gode leserinnlegg, han vet hva han snakker om. Denne gangen går han inn for at en her i Rogaland skal innføre Minnesota-modellen som et tilbud ved Stavanger Universitetssykehus i behandling av alkoholikere. Kjempebra forslag.
Ellers er det et innlegg om en som skal ha forestilling i Sandnes kulturhus. Hun står åpent frem som alkoholiker. Jeg synes det er så bra at folk med egen erfaring står frem, at det blir åpenhet, og at en kan se at det er et mangfold av muligheter for å oppnå frihet. Det er mye bedre å snakke om disse tingene i det offentlige rom enn å gjøre det til et anliggende for spesialister som ofte ikke vet hva de snakker om og som skriver bøker om disse tema som vanlige folk ikke forstår.