Jeg har nettopp kommet hjem fra et opphold utenlands. Jeg så igjen på norsk TV et par intervjuer med kvinner som var blitt diskriminert og utsatt for nedverdigende behandling i norsk psykiatri. Hva tid skal dette ta slutt. Jeg ble oppløftet da jeg så et intervju med helseministeren som jeg oppfattet sa at lovverket i psykisk helsevern må forandres fordi det strider mot menneskerettighetene.
Som alltid når jeg ser intervjuer med personer som har vært utsatt for nedverdigende behandling i psykiatri, blir jeg så opprørt at jeg får problemer med søvnen. Min store sorg over tap av en vidunderlig mor som ble utsatt for den umenneskelige behandlingen hun ble utsatt for kommer så nær.
Jeg har også en sorg over at Hank von Helvete drar til Sverige. han er tydelig i sin kritikk av psykiatri, sier sånn rett ut på Tv, sist jeg så ham i Skavlan at han ikke har noen tro på at medisiner, elektrosjokk og beltelegging kan hjelpe når det gjelder problemer som handler om sjel og sinn, relasjoner og følelser. Han har erfaring fordi han har prøvd denne behandlingen selv og som han sa, hadde han sett flere kunstnere bli ødelagt etter å ha vært behandlet i psykiatri. Ja det er noe jeg ikke tviler et øyeblikk på.
Jeg som har egen personlig erfaring og som har jobbet der selv, er helt enig med ham.
Jeg så også et intervju med Jan Olav Johannessen som ble bedt om en uttalelse etter at intervjuer med kvinnene som slet med ettervirkningene av behandlingen, var blitt vist. Han ville ikke uttale seg, og han som er leder i Norsk psykiatrisk forening. Hvordan kan han få seg til å tro at tvang, låste dører, invadering, neglisjering av behov, beltelegging, sterk medisinering ikke virker undertrykkende? Men som han sa, det var ikke meningen at de skulle virke slik.
I psykiatri snakker man mye om sårbarhet, og det syns jeg er helt ok. Dette at vi tåler ulikt, og at ulike tuer velter ulike lass. Men hvordan kan en så forsvare så stor grad av medisinering overfor sårbare mennesker. Menneskekroppen er et finstemt instrument og tåler ikke disse medisinene hvilke alle bivirkningene tildels veldig inngripende, er et alvorlig varsko om. Nå må vi våkne. Bare mer og mer gi uttrykk for hva en kan tillate seg å gjøre over mennesker som kommer i kontakt med norsk psykiatri.
