Jeg har nettopp nå lest boka: "Overgrep" Søkelys på psykiatrien av menneskerettighetsadvokat Gro Hillestad Thune. Jeg skammer meg over å ha vært ansatt i psykiatrien som sosionom. Det som jeg selv har erfart med innleggelsen av min mor tilbake fra 1950 tallet og opp mot 1980 tallet, er ikke langt unna den behandling som skjer i dag. Det opprører meg i stor grad. Hva tid skal det ta slutt denne galskapen. Det er som det ofte har vært sagt, hvor mye skal dokumenteres før det skjer en endring?
De enkeltskjebnene som legges frem i denne boka, gjør et stort inntrykk. En kommer til behandling og blir "dukket og trampet ned i skitten." Dette i en situasjon hvor en skulle ha fått håp og trøst, omsorg og medmenneskelighet og hjelp til å bygge opp et skjørt selvbilde. Gro Hillestad Thune stiller mange gode spørsmål, bl.a. om slik hjelp er et demokrati verdig.
Jeg klarte ikke å legge boka fra meg. Den anbefales som lesning av alle som jobber innen behandling og skulle ligge lett tilgjengelig ved enhver psykiatrisk enhet med en stor påminning om at slik gjør vi det ikke her. Jeg håper at boka er pensum i alle utdanninger hvor en studerer psykiatri, f.eks. i utdanninger i psykisk helsearbeid. Holdning og innstilling til mennesker i livskriser må endres fundamentalt.