Håp om endring i psykisk helsevern

Det er alltid vanskelig når det er jul, trist å tenke på den skjebnen som min mor fikk i det psykiatriske sykehuset her på stedet, dette stedet som psykolog Redun Ueland kalte for et "vilkårlighetens helvete". Den eneste måten jeg kan hedre minnet ditt  på, mor, er ved å jobbe for å få forandret det systemet som ødela deg fullstendig. Det er oppløftende nå å lese Stavanger Aftenblad som har stor fokus på hvordan tilbud oppleves for det mest vanskeligstilte av oss. Det er trist å se hvordan de som har myndighet fraskriver seg alt ansvar, enten det dreier seg om Lar eller det dreier seg om Stavanger kommune.
Historien om Hege gjorde sterkt inntrykk. Det må være fint for henne å ha en fastlege som sier fra om hva han mener om det tilbudet denne jenta får fra Lar. Jeg syns at ledelsen for Lar burde vært skiftet ut, etter min mening opptrer de arrogant og ikke i tråd med brukernes interesser.

I fjor opplevde vi at FNs komite for menneskerettigheter sa ia fra om at tvangspsykiatri ikke var i tråd med menneskerettighetene og det en legger i human behandling. Jeg synes det er så rat at FN skal fortelle Norge det, at ikke norske myndigheter selv kan tenke slike tanker etter at brukere har påpekt over flere år at det er dette som skjer i de norske psykiatriske sjukehusene hvor du under tvang kan bli påført såkalte medisiner som rett og slett kan ødelegge deg. Jeg har problemer med å fatte at dette kan skje i et opplyst samfunn i 2013.
De mest sårbare av oss kan i psykiatriske sjukehus, bli tvangsmedisinert, utsettes for reiming eller bli utsatt for elektrosjokk.
Jeg har et håp om at en ny regjering på plass i Norge vil avskaffe sånne metoder, se det selv uten at FN skal fortelle det til oss.
Kanskje har det vært vanskelig å kunne si ifra under en sosialdemokratisk regjering som snakker så varmt om felleskapet og de offentlige tilbud, kanskje har de ment at det var slik det skulle være.
Tidligere statsminister Stoltenberg snakker i dag  på TV (25/12) om at han reflekterer over hvordan det føles å bli gammel og at han nå har levd over halve livet. Han setter pris på livet og synes det er fylt av gode opplevelser. Det synes jeg er bra.
Men jeg synes at han skal reflektere over hvordan tilbudet har vært i psykiatrien hvor folk er blitt frarøvet livet. Det har rett og slett blitt stjålet fra dem i det som skulle være et helsetilbud og et sted hvor du skulle bli bygget opp. Dette har skjedd i alle år hvor han har sittet som statsminister.
Det er derfor på tide at  nye koster kan se hva de kan få til.
Jeg synes også at det hadde vært fint om det var blitt beklaget overfor oss som er pårørende og som skal leve med å vite at hun som du har vært aller mest glad i, skal ha blitt utsatt for en behandling som påførte henne store plager og tok livet av henne.

Jeg har håp om at 2014 vil  bli et år hvor en må synliggjøre hvor viktig menneskerettighetene er i alt som dreier seg om omsorg og behandling i Norge.