Det er fint i dag å ha fått Søkelyset i Posten. Det er godt å se at det er flere som står sammen i kampen mot Psykiatrien.
Jeg er i det siste blitt opprørt over han kunstneren som hade vært innlagt i psykiatrisk sykehus og fått diagnosen shizofreni. Det gjorde sterkt inntrykk bildet Castraksjon. Dette bildet uttrykker etter min mening hvordan psykiatrien virket da og gjør det fortsatt. Et sterkt uttrykk. At det ennå ikke er blitt avskaffet. Hvor mye dokumentasjon skal til.
Jeg tenker på Jan Olav Johannesssen som fikk spørsmål i intervju om metodene i psykiatri da noen kvinner ganske nylig gikk ut og fortalte om nedverdigende og diskriminerende behandling i psykiatri. Formannen i norsk psykiatrisk forening ville ikke gi noen kommentar, men sa: "Det er ikke meningen at det skal virke slik". Tenk å tro at beltelegging, sjokk, tvangsmedisinering ikke virker undertrykkende og som overgrep. Han skulle prøvd sine metoder selv.

Det står menge tankevekkende ting i Søkelyset denne gangen. Bladet skulle kommet ut til flere.
Det er mange gode innlegg om medisiner og bivirkninger. Jeg synhes det var interessant denne uken å lese om forskjell i reseptutskrivning på antidepressiva her i Norge, hvor Østfold kom ut med størst andel. I nord Norge var det langt færre som gikk på denne type medisiner. Så flott.
Så kom kommentarene fra legehold, det var for lite leger i Nord Norge, og det var nok et underforbruk i denne landsdelen. Jeg tenker at det er naturlig at folk svinger i sinnstemning. en depresjon kan være uttrykk for at noe er galt og at en må jobbe for en forandring. I mitt hode er symptomet en ressurs og som sådan en drivkraft til forandring. Å bruke medisiner bare for å døyve er ikke gangbar veg etter mitt syn. Vær glad Nord Norge for at dere har mindre forbruk av antidepressiva, bruk humoren og egne ressurser. Søk alternativ behandling uten medisiner.

Jeg mener at min mor ble ødelagt allerede første gang hun var innlagt i psykiatrisk sykehus. Etter det ble hun forandret, og hennes livsvilje var knekket, hennes egne iboende krefter til selv å kjempe i eget liv var ødelagt, dempet av medisner, sjokk og belter. Du kan si det slik at jeg som pårørende har vært heldig, jeg har fått sett Psykiatriens bivirkninger på nært hold, og kunne ikke tenke meg å ta en eneste pille for noe som har med sjel og følelser å gjøre. Men vi har betalt en dyr pris. Vi tapte moren vår i et udugelig behandlingsregime. Og det var det det var, et regime.

Det går mot vår og ny vårløsning. La oss virkelig sette alle krefter inn for at denne våren skal bety et paradigmeskifte i behandling av psykiske lidelser og at vi må få forandret den forhatte loven på dette feltet.
Stå på.