Håper at dere som følger med på bloggen min ser at jeg skriver et nytt innlegg for hver dag i desember.
I dag er jeg bl.a. opptatt av de to modige rusmisbrukerne som er intervjuet i Stavanger Aftenblad og sier sin mening om at det tilbudet de har skal nedlegges. Dette er et medisinfritt tilbud som er organisert under Blå Kors. Det er vanvittig etter min mening at det skal nedlegges. Det som er bra er at Direktøren for Helse Vest møter dem. Tidligere var det slik at sjefene bare skjulte seg som da sjefslege Jan Olav Johannesson som er leder i Norsk Psykiatrisk forening, fikk spørsmål på TV om hvordan han så på tvangsmidler i psykiatrien, kun svarte: "Ingen kommentar".
Stadig hører du om i presse og media at mennesker tar opp urettferdighet de føler seg utsatt for. De engasjerer advokater og tar i bruk rettsapparatet og kjemper for sin sak.
Da tenker jeg på mor og andre med henne helt sikkert som er blitt ødelagt i det psykiatriske systemet. Der har urettferdigheten bare fått lov å skje fordi det er skjedd i det godes tjeneste. De og vi som pårørende er gjennom mange år gjort usynlige. Når dyr i bur ble skadet, ble det ramaskrik i media. Politikere sto frem og sa at dette må vi få en slutt på. Men hva med alle de mennesker som er blitt skadet i psykiatri. Hvem taler deres sak?

Heldigvis har det vært mennesker som er modige og har kjempet mot all urettferdigheten og overtrampene i psykiatri. Du har Juklerød, de som kjempet mot nedleggelsen av Reitgjerdet og nå i det siste brukerne og deres pårørende som organiserer seg. Det er kjempebra. Og det er mange mange flere som jeg ikke akkurat kommer på. Det gir meg håp om at det skal bli en forandring. Det hadde vært i min mor sin ånd.