Jeg tenker på ham som tok i mot Nobels fredspris i år, som må sone 11 år i fengsel for å ha ytret seg mot myndighetene. Når en hører hans budskap, blir en ganske imponert, budskap om fred og kjærlighet uansett hvordan han er blitt behandlet og intet hat til de myndigheter som har dømt ham.
Jeg ønsker heller ikke at jeg skal bli overmannet av hat og bitterhet. Men det er godt å skrive og vite at vi er mange sammen som hver på vår måte kjemper for å få til endringer i psykiatri ved å bruke våre erfaringer og være åpne om dem.
Dale var det stedet mor var pasient ved. for meg har det ikke vært så maktpåliggende at jeg for enhver pris trengte være involvert i hennes behandling, det viktige for meg var at hun fikk god behandling, men når en ser at dette har vært totalt fraværende, er det jeg reagerer.
Det har vært skrevet et lite hefte: "Alt det galna" hvor budskapet er at alt det galna det skjedde på Dale. Visstnok skulle det ha vært noe bedre i de siste årene Dale eksisterte, på 1980- tallet. Da skulle jo stedet nedlegges, det var kommet ny ledelse og muligens kjente en mer på en frihetsfølelse. Det er rart hvordan en kan se ting forskjellig. Noen tyskere på besøk i Norge, syntes Dale var det nærmeste en kunne komme et slott i Norge. Jeg synes det minner mer om en konsentrasjonsleir.
Men om sykehuset flyttet til Stavanger, vet vi at kritikken ikke forstummet. Det kom fortsatt innlegg i avisene med kritikk av den nye klinikken der.
En lege gikk for noen år siden ut i avisen og mente det satt noe i veggene på denne klinikken og at han ikke syntes at brukerne hadde nok å si om sin egen situasjon.
Det er helt sikkert helt riktig. Og dette vil fortsette å komme så lenge det en tilbyr ikke er up to date og i tråd med erfaringsbasert kunnskap.
Det er håp i at så mange engasjerer seg, de som selv har kjent ting på kroppen kommer til orde, og de gir seg ikke. De digitale mediene er nå av uvurderlig betydning, jeg ser håp for årene som kommer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar